Kvinner fra Thailand Alle de tusener som har vært på ferie i Thailand de siste årene kommer tilbake med et annet inntrykk. Jeg tror nordmenn flest har mye å lære av thailands åpne og vennlige mennesker. At vi 4 mill. mennesker her på fjellet vårt skal sitte å fordømme 70 mill. mennesker i Thailand viser klart hvem det er som har problemer og som må få opp et trangsynt sinn. Det de gjør er ikke slik det tilsynelatende ser ut til , å fordømme norske menn, de fordømmer thailandske kvinner! De insinuerer at de er bare ute etter penger! Selvfølgelig er noen det, akkurat som en del norske alenemødre! Men ut i fra det å dømme majoriteten slik det her fremstår vitner bare om klare rasistiske holdninger og uvitenhet. Da er det mer interessant å få vite hvorfor flere og flere norske menn finner en kone fra Thailand! Da jeg i 2000 giftet meg med en kvinne fra Thailand var det ut i fra kjærlighet. Vi hadde kjent hverandre i 1 år, gjennom et titallsbesøk hos hverandre, gjennom nesten daglig videochat på internett (30.000,- i telefonregning). Når vi så giftet oss var det ut i fra gjensidige følelser og en likeverdig posisjon. Jeg ønsket ikke kjøkkenhjelp eller sexslave. Jeg ville ha en intelligent, likeverdig partner å dele livet med. Det fikk jeg. I tillegg fikk jeg en trofats følgesvenn som setter familien i forsete og ikke seg selv og penger. Jeg fikk en kvinne som behandler meg slik JEG ønsker å behandle min kjære. Vi er likeverdige. Alikevell føler jeg meg mange ganger flau over at jeg ikke kan gi henne like mye som hun gir meg i mellomenneskelig samspill. Det har fått meg til å innse hvor godt jeg har det med henne og jeg vil aldri gjøre noe som setter vårt forhold i fare. For jeg vet at jeg finner aldri en slik kvinne igjen. Forskjellen mellom norske og thailandske kvinner ligger ikke bare i det fysiske utseesndemessige, det ligger i hvordan de behandler sine medmennesker, hvike verdier de setter høyest. Deres verdisyn ligger milelangt foran norske kvinners. Jo flere som oppdager det jo flere norske menn vil gifte seg med en kvinne fra Thailand. Jeg har prøvd det norske alternativet i 8 år. Jeg ble lei maset om materielle verdier og bortskjemte fjes som ikke vil jobbe og bare maser om penger. I norge blander kvinner likestilling med likeverd, desverre. Missforstå ikke, jeg er for likeverd, men som mann, ligger det mer naturlig for meg å åpne døren og trekke frem stolen for henne enn at hun skal gjøre det for meg. Desverre har kjønnskampen ødelagt dette gjennom OTTAR og KVINNEFRONTEN. Jeg føler de har missforstått litt, de gjør alle forskjeller til kjønskamp. Det er ødeleggende. Vi er skapt forskjellig for å utfylle hverandre, ikke for å utjevne hverandre. Nå ser vi resultatet. Menn vil ha KVINNER ikke arbeidsjern og nesten-menn..... Det rokker ved det maskuline i oss, kanskje føles det truende for noen? Når vår livsledsager er mer opptatt av karriere og penger enn oss, hva skal vi da med dem? Karriere og mas fronter vi menn ute i samfunnet hele tiden, vi savner en kvinne! Så til dere kritiserende rikssynsere uten saklige argumenter, ti heller stille intill dere vet hva dere sankker om. Lykkelig, likeverdig og gift med en fantastisk kvinne! Når en norsk mann finner en kone fra en annen kultur! Stadig flere norske menn og kvinner finner en partner fra et annet land. I likhet med norsk-norske forhold er det også i disse forhold enkelte negative trekk å spore. I media dukker det med jevne mellomrom opp artikler og beskrivelser av i første rekke enkelte norske menn og deres svært negative måte å behandle en kvinne på. I en artikkelserie i BT i begynnelsen av mars 2003 er dette beskrevet over flere helsider. Det beskrives et titalls forhold der en norsk mann har hentet en utenlandsk kvinne fra et fattig land. Ut i fra de beskrivelsene som er gitt av de enkelte forhold er det vi blir fortalt bare å regne som helt uakseptabelt. Den form for menneskesyn som menn i disse beskrivelsene tillegges er helt forkastelig. At UDI, krisesentere og andre skjuler seg bak en fasade av taushetsplikt gjør bare sviket mot disse kvinnene enda større . Når det beskrives at samme mann har opptrådt på denne måten gjentatte ganger har myndighetene et klart ansvar. Han må stille garanti for visum, der kan det stilles krav til han. Om han er registrert med gjentatte "kvinner til krisesenter" hendelser kan det ilegges f.eks. en karantenetid på mins et par år før han kan få noen på besøk igjen. I de tilfeller der menn oppfører seg slik ovenfor en kvinne på denne måten, burde dette registreres slik at ingen lenger fikk visa til å besøke vedkommende og at vedkommende heller ikke kunne få stille garanti som ofte er påkrevet for å få slike kvinner til Norge. Om man virkelig vil problemet til livs, er det fullt mulig å gjøre noe. Dessverre er det i dette landet en missforstått toleranse ved en del sider av samfunnet. Dette er en av dem. Når 5-6 utenlandske kvinner kommer til et krisesenter og forteller om overgrep fra en og samme mann, da burde krisesenteret ha anledning til å rapportere dette til visummyndighetene. At det i slike tilfeller foreligger et mønster fra mannen skulle være klart. Så i steden for å trekke inn denne mannens personvern, burde man veie det opp mot alle kvinnenes rettigheter. Ikke minst deres barns rettigheter. Jeg registrerer at BT har sit fokus på kvinnene, men de burde vel kanskje også se for seg de problemene og traumer små barn opplever i slike situasjoner. De voksne vil kunne klare seg men barna som havner med mor på krisesenter ser jeg lite fokus på. Jeg er av den oppfatning at et barn ikke har noe på et krisesenter å gjøre i det hele tatt. Andre tiltak må settes inn da. At enkelte pedofile benytter denne måten å skaffe seg en kone med passende barn har vært kjent lenge. Når myndighetene ikke legger særlig vekt på å innformere eller hindre slik trafikk, med begrunnelse i den enkeltes personvern og taushetsplikt, så er det et valg de gjør. De kunne også valgt å hjelpe offeret! I dag er de som kan gjøre noe med dette mer opptatt av å beskytte mannens personvern. Det mener jeg er en feil innfallsvinkel. De kvinnene som kommer hit, enten det er av kjærlighet eller et bedre liv, er veldig sårbare. Språkvansker, kulturforskjeller og en helt ny tilværelse krever mye av den mannen som bringer dem hit. Jeg vil hevde at det kreves mer av en slik mann enn om man giftet seg norsk-norsk. Det krever evne til å hjelpe, sette seg inn i andres situasjoner (empati) og ikke minst kjærlighet til kvinnen. Den type menn som beskrives i BT innehar ikke slike kvaliteter. Kulturforskjellene krever at det er ekte kjærlighet til stede. Vi kan tenke med oss selv om vi skulle flytte til et land der vi ikke forstår språket eller kulturen, det hadde ikke vært lett uten en "infødt" til å hjelpe oss. UD-Innformerer Det er ikke sikkert de enkelte kvinnene forstår det vi ønsker å innformere om, men at de vet det er hjelp å få, om de utsettes for slikt kan være viktig å få frem. Kanskje det er det lille som skulle til for at hun kommer raskere ut av slike forhold enn det som tilsynelatende er tilfelle i dag. Sosiale tapere Vellykkede forhold Media og kilder Vi som er født og oppvokst i Norge har alle sett hvordan media for 20 år siden beskrev menn som reiste til f.eks. Thailand. De var jo sexgriser pr. definisjon! Av det fulgte at thailandske kvinner var billige horer. Hvor feil går det egentlig an å ta? Slik fremstilling i media selger sikkert godt, men det bidrar lite til forståelse mellom kulturer. Menn som er beskrevet i media finner i hovedsak sine offre i barer og lignende miljøer. Thailand med sine nesten 80 millioner innbyggere har mye annet å by på. Hvorfor denne negative fokuseringen? Hvorfor skal vi 4 mill. sitte her på fjellet vårt og fordømme 80 mill. i Thailand. Det alene viser vår trangsynte holdning til andre. Etter hvert som tusenvis av nordmenn gjennom sine ferier i landet kom tilbake og beskrev helt andre sider ved Thailand, har folks oppfatning av landet sakte men sikkert forandret seg til det positive. Antall fornøyde turister stiger med flere tusen hvert år. Feilen media gjorde i sine beskrivelser den gang bør man passe på å ikke gjenta i dag. Ensidig å beskrive en situasjon i svart hvitt. Virkeligheten er ikke slik. Det er ikke bare fattige, uvitende kvinner som kommer til Norge. Faktisk har mange av dem høy utdannelse. Når så enkelte av disse kvinnene i lengere tid finner seg i den nedverdigende behandling enkelte norske menn står for er bildet ikke bare svart hvitt. De fleste kommer hit for å få noe bedre enn det de har. I norsk tradisjonell tenkning er det uforståelig at de finner seg i denne behandlingen over tid. Sett i forhold til deres egen tradisjon, er det ikke sikkert dette blir så uforståelig, selv om vi oppfatter det anderledes. Jeg legger ikke noe av ansvaret for enkelte norske menns syke opptreden, på kvinnene. En slik behandling som BT beskriver er helt og holdent mannens ansvar og forkastelig. I dette bildet blir det imidlertid påkrevd å innse at de utenlandske kvinnene, som slett ikke er dumme, har stor nytte av en forståelse av problematikken før de får innvilget visum. En informativ trykksak ville derfor vært på sin plass. Jeg registrerer at kilden til disse oppslagene i BT i hovedsak er norske krisesentere, med Tove Smaadal i spissen. De gjør på mange områder et stor arbeide for utsatte kvinner. Det er ca. 83 krisesentere for kvinner i Norge, mot 2-3 for menn. Jeg føler at oppslag av den typen vi ser i BT kommer ganske regelmessig og jeg antar at det trengs en påmindelse av problematikken en gang i blandt. Imidlertid vinkles dette oftest i en svart hvitt setting som ikke evner å sette problematikken i et videre perspektiv. Jeg får raskt en følelse av at andre motiver enn å hjelpe disse kvinnene har en dominerende rolle i grunnlaget for en slik omfattende artikkelserie. Visst er problemet alvorlig, men slik artiklene nærmest generaliserer at "Norske menn er slik og slik..." så kommer det litt ut av proposjoner all den tid artikkelforfatterne ikke evner å sette dette i en større sammenheng. Det igjen gjenspeiler hva BT ønsker med artikkelen. Eller er det kanskje hva Tove Smaadal ønsker ved å offentliggjøre slike opplysninger? Hadde man samtidig snakket med de som faktisk er i stort flertall og som har det godt i sitt flerkulturelle forhold, så hadde jo også noe av brodden i fremstillingen blitt borte. Kanskje BT kunne lage en serie der det vises til vellykkede forhold. En POSITIV artikkel , en lykkelig historie. Kanskje kunne det vært mer til hjelp som en brobygger i dagens inntolerante samfunn. Det er greit å sette søkelyset på svikt i samfunnet, men jeg får ofte en følelse av at det ligger en skjult agenda bak som skyver problematikken foran seg. I dette tilfelle er det ikke urimelig å anta at innformasjonskilden har sitt å vinne på en slik artikkel! Likestilling Lykkelig med «importbrud» - Ikke alle menn med utenlandsk kone er skurker og voldtektsforbrytere, sier Rune Fardal, som er gift med thailandske Daranee. FAMILIEKJÆRE: - Kvinner fra Thailand er mer opptatt av familie enn norske kvinner, sier thailandske Daranee Khadkham(42), gift med Rune Fardal (43). - Jeg får nesten inntrykk av at alle menn blir fremstilt som voldtektsforbrytere og slavehandlere. Det er vi ikke, sier Rune Fardal (44). Selv er han gift med Daranee Khadkham (42) fra Thailand. Flere norske menn med utenlandske koner har tatt kontakt med Bergens Tidende som følge av artikkelserien om importbruder. De føler seg stigmatisert som følge av søkelyset på problemekteskapene. Mange er lykkelige Han har vært gift med en kvinne fra Thailand i 13 år, og kjenner mange thai-norske par i Bergen. - De fleste lever godt og er likeverdige ektefeller. Det er klart at det er kulturforskjeller, og man trenger både tålmodighet og ressurser for å kunne takle det. Jeg tror enkelte menn tar for lett på det, og er ikke forberedt på at det er krevende å gifte seg med et menneske fra en annen kultur, sier Jon Sverre. «Opplært annerledes» Johansen understreker at det er viktig at myndighetene tar affære med menn som mishandler sine utenlandske koner. - Det finnes drittsekker som ikke burde få hente seg koner. Det er en uting. Vi kjenner jo selv til enkelttilfeller der Thai-jenter har blitt helt ødelagt og havnet på Sandviken, sier han. Jon Sverre sier at han og andre kamerater som også er gift med kvinner fra Asia er redde for at den negative oppmerksomheten skal gå ut over konene deres. - Dette er flotte kvinner som er stolte og bidrar med mye positivt i det norske samfunnet. Vi håper folk forstår at det er mange gode ekteskap og ikke skjærer alle over en kam. «For mye likestilling» - For meg har det vært fantastisk å møte en kvinne med en slik oppofrelse til familien. Det gjør meg veldig ydmyk, sier Rune Fardal om sin kone. De har vært gift i tre år. - Jeg synes noen ganger at likestillingen har gått litt vel langt, at vi glemmer at kjønnene er forskjellige. Fantastisk omtanke Det er ikke riktig at Thai-kvinner ønsker seg til Norge ut fra et økonomisk vinningsmotiv, mener Rune. - Thai-kvinner slik jeg kjenner dem er mye mindre materialistiske og krevende enn det norske kvinner er. De er mest opptatt av at andre skal ha det bra, av å ta seg av familien. Gir opp norske jenter - Det er helt motbydelig. Det må kunnes gjøre noe for å informere disse kvinnene bedre, sier han. Også Reuter føler seg tiltrukket av de thailandske kvinnenes holdninger. - Jeg liker ikke moralen og holdningen her hjemme lenger. Ting er blitt altfor enkelt. Det å være i et forhold, å jenke seg, å ta hensyn, det er så lett å bare stikke hvis du ikke får det som du vil. Jeg har ikke tillit til norske jenter lenger. På en måte har kanskje likestillingen gått litt for langt, sier Reuter.
|
 |
www.northai.net © 2007 |
